hverdagshora

Fra stripper til "gledespike"

  • Skrevet 23.02.2017 klokka 00:35
  • Kategori: Blogg

På folkemunne sies det at veien fra fristelse til synd er kort, men dette «sagnet» hadde liten betydning for meg. For alt jeg var verdt var jeg en «skikkelig pike», en yndig nymfe som kun hadde det i kjeften. Å møte noen i virkeligheten var aldri i mine tanker da jeg begynte som telesexvertinne, og det skulle gå mange år før jeg falt i «gruva», om man får kalle den nettopp det.

Jeg glemmer aldri første gangen da jeg og min venninne May så den langstrakte skikkelsen bevege seg mot bilen vår. Det lyse, pistrede håret stod til alle kanter, men skrittene var målbevisste. Han visste hva han ville ha, og nå kom han får å hente «gullhøna». Jeg satt på nåler i bilen, mens min mye tryggere venninne (dama som hadde overtalt meg til tragedien) satt som stål i setet ved siden av. Nei faen om vi stikker nå!! Ordene slo imot mitt noe desperate forsøk til å hentyde et lite trykk på gasspedalen. Det var allikevel for sent? Nå stod skikkelsen allerede innover lent på førersiden. Lukten av alkohol slo mot meg. Ehhh? Hei!! Nervene slo i takt med svetten i panna og jeg kjente skrekken brenne i strupen.



 

Før jeg visste ordet av det satt skikkelsen i baksetet, og instruksene om hvor vi skulle var alt formidlet. Helt hadde jeg glemt tanken om voldtektsmenn og alt faenivond som kunne hende unge, pene jenter. Jeg gikk på autopilot, noen vil sikkert kalle det et frydefullt sjokk.

Jeg husker ikke mer, verken før eller etter. Det jeg vet er at et sted oppe i skogen bak en stor dyreklinikk, sidelengs skrått over en maurtue, med hele høyrearmen oppe i baken, ja der stod han "banksjefen"og runket seg selv til orgasme. Alt han ønsket var tilskuere, og jaggu fikk han nettopp det.

Det gikk fort, vi fikk tusenlappene og seansen var så over. Dette var startskuddet på en karriere utenom det vanlige.

Det kona ikke vil vite "hverdagshora"

  • Skrevet 17.02.2017 klokka 18:31
  • Kategori: Blogg

 Jeg var bare 21 år gammel da jeg via en bekjent fikk tilbud om å jobbe som telesexvertinne. Gode penger og mye fritid var gode nyheter for en ung jente som ville utforske verden og ikke minst kunne nyte av økonomisk frihet. Lite visste jeg den gang om hvordan denne "nye jobben" skulle  revolusjonere mitt tankesett. For er det en lærdom jeg har tatt med videre, ja så er det kunnskapen om hvordan mannfolk i sin desperate søken etter kvinnekjønn er villig til å sette absolutt ALT på spill.



 

I starten var alt skremmende og når man skulle svare disse innkommende tlf samtalene var det mye fnising og tull, for historiene disse desperate mennene/innringerne kom med var lite annet enn komiske. Likevel tok det meg ikke lang tid å komme inn i "gamet". Man ble på mange måter drillet i å si alt disse mennene ønsket å høre. At man var 170 høy (verken for høy, eller lav), rundt 55 kg (verken for tynn eller tykk), men dog store, faste bryster som duvet under en trang topp (ergo en umulighet om man ikke jobbet for Viktoria Secret). G strengen skulle sitt godt fast i sprekken og man skulle gi inntrykk av en leken tilnærming til livet. Langt fra sannheten var det kanskje ikke, for jeg var jo en ung og attraktiv jente, men fullt og helt bestod jobben i å si akkurat det menn ønsket å høre, og galant feie bort alle desperate forsøk på å gå med på en "real life" date med de, et ønske de ofte hadde. Sist men ikke minst skulle man bistå de i havn med en nydelig utløsning. Så skulle man legge på og håpe de husket "nicknavet" ditt og ringe deg igjen, noe de forsjåvidt ALLTID gjorde.

Jeg ble etter hvert god i "faget" og hadde mange faste kunder. Dog var det mye pågang og masse nye kunder hver eneste dag. Det beste som hadde hendt firmaet den gang var at de i lovlig sett fikk annonsere i dagbladet (tiden før avisen fikk kvinnelig sjef og satt kroken på døra) og vg. Linjene gikk regelrett varme og vi var mange ansatte. Med tiden ble flere og flere venninner av meg med i gamet. Lønnen strømmet inn på konto, og vi levde livets glade dager. Det vil si jobbet om natten og sov om dagen. Alt var perfekt.

Historiene gjentok seg stadig og vi fikk også etter hvert mer og mer innsyn i mannfolks tankegang. Om man kutter det ned til basics var historiene til innringerne ganske like. De fikk ikke nok sex hjemme, kona hadde ikke lyst mer, eller klassikeren "kona har akkurat født og jeg får ikke noe". Stadig ble man fristet med penger for å treffe de privat for en kjapp en, de var desperate i sin søken. De var stort sett i forhold alle sammen, noe de gladelig fortalte om. Som ung jente var det en ny verden som åpenbarte seg. Kunne sex virkelig bety så mye? Ja så mye at man var villig til å sette absolutt alt på spill? Svaret mitt er dessverre ja.

Vi "jentene" ble gode venner med sjefen på denne erotiske telelinjen, og vi hadde mye moro de gangene vi snakket om kunder som f eks bodde i nærheten av oss jenter som jobbet. Sjefen kunne typ ringe å si : Nå setter jeg over Ragnar fra Lisleby. Og dersom sjefen ikke sto frem med hvem kundene var, ja så gjorde flere av de det gladelig selv. F eks en lokal advokat, som for øvrig gjerne ville vi skulle komme ned på hans kontor for en "omgang". Noe vi ved et tilfelle gikk med på, dog kun for striptease. En annen verdt å nevne var en eier av et lokalt reisebyrå. Det var altså ikke bare store "skumle" fremmede. Det var rett og slett mange fra lokalmiljøet, eller mannen i gata om man tør kalle det nettopp det. Noe som i og for seg sier noe om hvor vanlig denne typen tjenester var. Telesex for alle penga.

I ettertid har jeg tenkt at dersom det var så mange (ja en hel blokk med folk jeg vet hvem er), er sannsynligheten stor for at store grupper av menn over hele landet brukte dette som tjeneste. En tjeneste som gav millionoverskudd, og fremdeles er i business. Ved en anledning gav sjefen oss en statistikk over antall nr som ringte, og ja det var skremmende mange. Dog skal man ta i betraktning at en person kan ha flere tlf nr. Likevel tror jeg det er en stor sannsynlighet at akkurat DIN mann har "kommet i mitt øre", og sikkert ved flere anledninger.

Flere år etterpå sitter jeg og ser meg tilbake. En god utdannelse uten studielån og en egen bolig senere ønsker jeg å takke alle "mannfolk" som har ført meg dit jeg er i dag.

 

Klemmer fra hverdagshora!

 

hverdagshora

Search

Bloggdesign

hits